artikkel

Artikkel – Eksempel på artikkel med temaet folkeeventyr

Leter du etter et eksempel på en artikkel? Da har du kommet til riktig sted. Under her finner du et eksempel på en artikkel som har temaet “folkeeventyr”, og tar utgangspunkt i evetyret “Askeladden som kappåt med trollet”.

Folkeeventyr

Asbjørnsen og Moe sto i begynnelsen av 1800-tallet for et viktig innsamlingsarbeid. De reiste rundt hele landet, og skrev ned folkeeventyr som i flere hundre år hadde gått på folkemunne i bygdene. På denne måten forhindret de at folkeeventyrene skulle gå i glemmeboken, og gjorde et stort bidrag til Norges kulturhistorie.

Et eventyr som bør være kjent for de fleste, er “Askeladden som kappåt med trollet”. Som de fleste andre folkeeventyr har det en bestemt oppbygging, med gjentakelser og flere bestemte “eventyrformler”. Eventyret har mellom annet eventyrformelen “det var en gang..”. Vi vet ikke hvor og når det skjedde, og det interesserer oss kanskje heller ikke. Det er også formelen “langt om lenge” senere i eventyret med på å vise.

Det fleste eventyr har en innledning der vi blir kjent med hovedpersonen i fortellingen. I vårt eventyr blir vi kjent med en bonde og hans tre sønner. Disse tre guttene har alle et mål; de skal hugge tømmer til faren sin, slik at han kan få unna noe på gjelden. Problemfritt er det naturligvis ikke. I skogen er det et stort troll som påstår at sønnene hugger på hans eiendom. En etter en rømmer de to eldste sønnene, de er redde for hva trollet kan finne på om de blir værende i skogen. Den tredje dagen skal det derimot gå annerledes. Da skal den yngste sønnen, Askeladden, prøve seg.

Tretallsloven er en lov som ofte blir brukt i folkeeventyrene, og det er eventyret vårt et godt eksempel på. Bonden har tre sønner, og det er den tredje dagen at Askeladden får prøve seg. Han blir også satt på tre ulike prøver. Den første prøven går ut på å skremme trollet til å hjelpe han med tømmerhogsten. Han klemmer i stykker en hvit ost, og forteller trollet at det var en sten. Den neste prøven kommer etter at han har blitt med trollet hjem, og blir bedt om å bære vann i to jernbøtter. Disse bøttene er så tunge at Askeladden ikke har sjans til å flytte på dem. Heldigvis er Askeladden lur, han truer med å gå og hente hele brønnen i stedet. Slik lykkes Askeladden prøven enda en gang. Trollet blir så redd for brønnen sin at han går og henter vann selv. Kappspisingen blir den tredje og avgjørende prøven. Askeladden lurer trollet til å skjære hull på magen sin, og slik tar han livet av trollet.

De fleste folkeeventyr har et klimaks , en spenningstopp som eventyret hele tiden har bygget seg opp i mot. I eventyret “Askeladden som kappåt med trollet” vil klimakset være når Askeladden ber trollet om å skjære hull på magen slik at han skal greie å spise mer grøt. Her er spenningen på topp. Vil trollet la seg lure igjen, slik at Askeladden kan ta alt gullet og sølvet hans?

Det gode blir ofte satt opp i mot det vonde i folkeeventyrene, og som oftest seirer de gode til slutt. Slutten er som oftest lykkelig, og hovedpersonen “lever lykkelig i alle sine dager”.De lykkelige eventyrene hjalp ofte folk til å drømme seg bort fra den slitsomme hverdagen, og skape sin egen fantastastiske virkelighet, der ingenting er umulig. Det var nok derfor folkeeventyrene var så populære hos de fattige bøndene. I eventyrene kunne den fattige bonden bli rik, og få både prinsessa og halve kongeriket. Eksemplet vårt er ikke et unntak; Askeladden får alt sølvet og gullet trollet hadde i berget sitt, og slik fikk askeladden og familien betalt unna noe på gjelden.

Det finnes flere ulike typer folkeeventyr. De kan deles inn i tre forskjellige hovedgrupper; dyreeventyr, der dyrene får menneskelige egenskaper, skjemteeventyr, der man gjør narr av visse samfunnsgrupper eller personer, og egentlige eventyr. De egentlige eventyrene kan igjen deles opp i tre undergrupper; unddereventyr, novelleeventyr og legendeeventyr Eksemplet vårt, “Askeladden som kappåt med trollet”, hører til gruppen undereventyr. Eventyrene i denne gruppen handler om overnaturlige makter. I vårt eksempel er trollet en slik makt. Novelleeventyrene ligner på undereventyrene, men de handler ikke om overnaturlige vesener. Legendeeventyrene har gjerne et religiøst innhold.

Selv om det finnes mange ulike typer eventyr, har de alle noen fellestrekk. De for eksempel en bestemt oppbygging; med innledning, mål, klimaks og lykkelig slutt. De innholder kjente eventyrformler som “det var en gang” og snipp, snapp, snute”, og de er ikke tid- og stedbundne. Folkeeventyrene ber deg om å kaste alle fornuftige tanker om hva som er umulig å gjennomføre, de tar deg med på en reise til det utrolige eventyrlandet, der alt er mulig.

Tilbake til hovedsiden

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *